every night in my dreams (early Cameroon) – Findlay//Sandsmark

Findlay//Sandsmark
every night in my dreams (early Cameroon)
5+6 Mars @ 19.00  (dørene åpner @ 18.00)
BILLETTER / TICKETS

Med ‘every night in my dreams (early Cameroon)’ fortsetter Findlay/Sandsmark å undersøke idéer knyttet til personlig opphav, og hvordan et sted kan etterlate avtrykk i kroppen og sansene.  Denne gangen tar arbeidet utgangspunkt i barndommen til Marit Sandsmark, som ble født og bodde de første åtte årene av livet i Ngaoundere i Kamerun, i en familie med norske kristne misjonærer.

Ngaoundere, som den gang var en liten by på landet, er i dag en millionby der over 90 % av innbyggerne er flyktninger fra krigene i omegnen. Byen, kulturen og menneskene Marit kjente som barn har forandret seg enormt, og den globale økonomien vi i vesten nyter godt av fortsetter å herje Afrika. 

Hvordan kan man forholde seg til minner fra en tid fylt av så mye kjærlighet, og på samme tid til en tomhet som føles så umulig og utilnærmelig, men samtidig så nødvendig å erkjenne og bedre forstå?

 I essayet «Troubling Time/s and ecologies of noThingness: Turning, re-membering, and facing The incalculable” (2018)» skriver den amerikanske teoretikeren Karen Barad: “[T]o think through what possibilities remain open for an embodied re-membering of the past which, against the colonialist practices of erasure and avoidance and the related desire to set time aright, calls for thinking a certain undoing of time; a work of mourning more accountable to, and doing justice to, the victims of ecological destruction and of racist, colonialist, and nationalist violence, human and otherwise – those victims who are no longer there, and those yet to come. This task is related to rethinking the notion of the void

En vesentlig del av prosjektet inkluderte opprinnelig en forsknings- og utvekslingstur til Kamerun, men på grunn av de stengte grensene som fulgte den globale pandemien ble dette umulig. Reisen gikk derfor innover i stedet hvor vi utforsket ulike måter å tilnærme oss tomrommet. Vi inviterte folk med ulik bakgrunn, gamle og unge til en meditasjon seanse, som en strategi i å skape relasjoner på et nivå hvor våre fysiske kropper ikke lenger var nødvendig for å erkjenne en samhørighet.  Ved å fjerne blikket og jobbe med øynene lukket lot vi tilstanden vi gikk inn i ta form i leire, og bli til objekter som ble et uttrykk for alle ikke-kroppene og stemmene som delte denne reisen med oss.  Forestillingen bærer idéen om å dele videre, og tilbyr et felles rom til å anerkjenne og nærme seg denne umulige tomheten ved å samle sammen flere lag, minner og bruddstykker.

every night in my dreams er en forestillingsinstallasjon med en koreografisk kjerne, som forsøker å lytte til og kroppsliggjøre tilstander utforsket gjennom rituell og hypnotisk erfaring. Disse tilstandene finner veien inn i objekter av leire, flimrende lys og skygger, mønstre, farger, former og lyder, og ikke minst i kroppen til utøveren, som kontinuerlig forhandler og navigerer i dette landskapet. 

‘every night in my dreams (early cameroon)’ av Findlay//Sandsmark (Marit og Iver) med Victoria Heggelund, Jim Dawson, Jean-Vincent Kerebel, Peter Warren, Jessica Moss, Jon Refsdal Moe, Fabrice Moinet, Laurent Ravot og André Bratten.

Medvirkende i prosess: Pål Asle Pettersen, Gaute Granli, Thore Warland, Ketil Fred Hansen, Mai Pascal Nkenmegni.

Co-produsert av BIT teatergarasjen-Bergen og Black Box teater-Oslo.

Prosjektet er støttet av Kulturrådet, Rogaland fylkeskommune, og Stavanger kommune

Foto: Minna Suojoki

EN

Findlay//Sandsmark
every night in my dreams (early Cameroon)

With ‘every night in my dreams (early cameroon)’ Findlay/Sandsmark continue their interest in examining ideas around personal origin and how a place can leave an imprint on the body and the senses. This time the work takes impulse from the childhood of Marit Sandsmark, reflecting on her first eight years of living in Ngaoundere, Cameroon where she was born as a child of Norwegian Christian missionaries.

The small rural town of Ngaoundere is today the home for over a million people where ninety percent are refugees from surrounding wars. The town, culture and people Marit knew as a child has undergone overwhelming change and the global economic system we live off continues to ravage Africa.

How does one recall one’s past, filled with so much love in the context of a void that feels impossible and unapproachable, and at the same time seems so necessary to address and understand?

In her essay “Troubling Time/s and ecologies of noThingness: Turning, re-membering, and facing The incalculable” (2018), American theorist Karen Barad writes:  “[T]o think through what possibilities remain open for an embodied re-membering of the past which, against the colonialist practices of erasure and avoidance and the related desire to set time aright, calls for thinking a certain undoing of time; a work of mourning more accountable to, and doing justice to, the victims of ecological destruction and of racist, colonialist, and nationalist violence, human and otherwise – those victims who are no longer there, and those yet to come. This task is related to rethinking the notion of the void

The project was initially meant to include a research trip and exchange with Cameroon, but in the light of pandemic lockdown and imposed immobility outwards we made a journey inwards.  The project found its starting point by imagining and exploring other possible ways of relating by collectively addressing the void. During the process people of different ages and backgrounds were invited to take part in a meditation practice, using a strategy to imagine how we can relate in non-physical ways. By removing the gaze, and working with our eyes closed, our imagined state manifested itself in clay, becoming objects that resemble all the different non-bodies and voices that shared this journey with us. The performance continues this interest in sharing, and offers a collective space to acknowledge and enter this impossible void by way of collecting multiple layers, memories and fragments.

‘every night in my dreams’ unfolds as a performance installation with a choreographic center, practicing the ability to listen and embody states explored through ritual and hypnotic experience, finding their way into clay objects, circling and flickering lights and shadows, patterns, shapes and colors, tactile sounds and not the least, in the body of the solo performer as she negotiates and interacts with the landscape.

‘every night in my dreams (early cameroon)’ by Findlay//Sandsmark (Marit and Iver) with Victoria Heggelund, Jim Dawson, Jean-Vincent Kerebel, Peter Warren, Jessica Moss, Jon Refsdal Moe, Fabrice Moinet, Laurent Ravot and André Bratten.

Rehearsal and research partners: Pål Asle Pettersen, Gaute Granli, Thore Warland, Ketil Fred Hansen, Mai Pascal Nkenmegni.

Co-produced by BIT teatergarasjen-Bergen and Black Box teater-Oslo.

The project is supported by Norwegian Arts Council, Rogaland fylkeskommune, and Stavanger kommune.

Photo: Minna Suojoki